Photostory

Ett av arbeidskravene for norsk2 er å lage en bildefortelling. Jeg valgte å bruke verktøyet photstory til min bildefortelling.

Photostory er et enkelt verktøy som er høyst aktuelt å bruke i skolen. Verktøyet gjør det lett å kombinere bilder, musikk, tekst og tale til å lage et slideshow/bildefortelling. Photostory egner seg godt som presentasjonsverktøy. Ulikt andre vanlige presentasjonsverktøy som powerpoint kombinerer photostory «slidene» og innspilt tale slik at den som presenterer ikke er aktiv i selve presentasjonsituasjonen. Photostory kan også brukes til å lage digitale fortellinger.

Som nevnt er photostory et veldig enkelt program. Uheldigvis er programmet ikke bare enkelt på den måten at det er lett å lære og lett å bruke. Programmet er enkelt på den måten at det er litt «simpelt». Det er blant annet ikke mulig å kombinere bilde og video noe jeg savnet når jeg arbeidet med min bildefortelling.

På grunnskolen er programmet likevel godt nok, men når elevene blir mer avanserte kan det være hensiktsmessig å finne et mer avansert program som gir elevene større muligheter.

Alt i alt er det er program jeg vil anbefale å prøve ut i skolen. Både som presentasjonsverktøy og som verktøy for å lage digitale fortellinger.

Skjermdump av arbeidet i photostory

Dipity.com - tidslinjer på nett

Tidslinje over andre verdenskrig i Asia laget i dipity. Hentet her

Dipity.com er et nettsted der man kan lage egne tidslinjer og se tidslinjer andre har laget. Med et godt brukergrensesnitt er dipity lett å lære, og derfor også lett å bruke. Utfordringen med dipity er ikke nettsiden i seg selv, men at nettsiden er på Engelsk og noe engelskkunnskaper derfor kreves for å sette seg inn i programmet alene.

Fordelen med å bruke dipity (eller andre digitale tidslinjer) fremfor å lage tidslinjer på papiret er at tidslinjen tilpasser seg mengden informasjon. På papiret må elevene allerede i startfasen vite hvor mye plass de behøver innenfor hver periode/årstall. Ved bruk av et digitalt verktøy er plassen uendelig slik at elevene kan redigere, og legge til informasjon i det uendelige uten at tidslinjen blir «full».

Tidslinjer i seg selv, både digitalt og papirbasert, er et fint verktøy til å strukturere informasjon. Denne strukturen gir deg muligheten til å overlappe informasjonen uten at det blir rotete eller uoversiktelig. Tidslinjer ser i tillegg visuelt bra ut noe som kan bidra til at man både tar en ekstra titt og husker det litt bedre. Ved bruk av ei digital tidslinje er det også gode muligheter til å legge til relevante bilder og videoer på tidslinjen.

Tidslinjer brukes hovedsaklig til å strukturere historiske hendelser i kronologisk rekkefølge. Tidslinjer kan også brukes til å strukturere hendelsene i en fortelling eller et eventyr, eller til å gi en oversikt over hvordan et foster utvikler seg til å bli et barn. All innhold som har en eller annen progresjon eller utvikling kan struktureres ved bruk av ei tidslinje.

Tidslinje over norsk språk- og litteraturhistorie. Hentet her

Blogg som verktøy for refleksjon, skriving og læring

Etter å ha blogget en stund har jeg fått utforsket litt om hvordan blogging fungerer og hvilket utbytte man kan ha av blogging i skolen.

I skolen vil jeg si at det viktigste med blogging er at elevene publiserer det som skrives. Du holder det ikke lenger for deg selv og læreren. Du deler det med andre. Blogging bidrar til autentisk skriving ved at elevene settes inn i en reell skrivesituasjon. En reell skrivesituasjon blir ofte mer meningsfull enn en tenkt situasjon og vil derfor også være mer stimulerende for elevene noe som igjen kan skape mer skriveglede.

Blogging bidrar også til refleksjon når det elevene skriver om er noe elevene har lært eller noe elevene har gjort. På denne måten blir blogginnleggene litt som små refleksjonsnotat som blir publisert. Hovedforskjellen mellom blogg og refleksjonsnotat er at når det blir publisert kan andre kommentere det eleven har skrevet. Gjennom kommentarer kan eleven bli oppfordret til å tenke på andre innfallsvinkler eleven ikke ville tenkt på ellers. Kommentarer kan også komme med faglige innspill som er knyttet til temaet eleven skriver om. På denne måten kan kommunikasjonen mellom bloggeren og leserne bidra til både refleksjon og læring hos den som blogger.

Det er også mye læring i å lese andres blogger for å se hva andre tenker og skriver om både like og ulike temaer. Man lærer både gjennom å få respons på det man deler, og ved at andre deler. Det er også mye digital læring ved å blogge, og ikke minst ta i bruk alle de verktøyene man kan bruke i en blogg. 

For at blogging skal fungere optimalt er det viktig at læreren er med på å ta styring. Hva som skal skrives om og hvordan man skal kommentere er viktige ting å ha på plass når bloggingen skal begynne. Det er lite læring i å skrive om hva man åt til middag, og det er lite læring i å bare få kommentarer som «fint innlegg» og «bra skrevet».

I år har norsk2-elevene alle hatt individuelle blogger. På grunnskolen kan det kanskje være mer hensiktsmessig å starte med en klasseblogg der elevene hver sin gang får i oppdrag å skrive om noe klassen har gjort eller lært om, også kan de andre elevene supplere gjennom kommentarer. En klasseblogg er mindre personlig og kan derfor også være litt mer trygg i å skrive for elevene inntil de er klare til å ha sin egen personlige blogg.

Laget her