Da var nettsiden (endelig) publisert

 Nettsiden finner du her.

Photostory

Ett av arbeidskravene for norsk2 er å lage en bildefortelling. Jeg valgte å bruke verktøyet photstory til min bildefortelling.

Photostory er et enkelt verktøy som er høyst aktuelt å bruke i skolen. Verktøyet gjør det lett å kombinere bilder, musikk, tekst og tale til å lage et slideshow/bildefortelling. Photostory egner seg godt som presentasjonsverktøy. Ulikt andre vanlige presentasjonsverktøy som powerpoint kombinerer photostory «slidene» og innspilt tale slik at den som presenterer ikke er aktiv i selve presentasjonsituasjonen. Photostory kan også brukes til å lage digitale fortellinger.

Som nevnt er photostory et veldig enkelt program. Uheldigvis er programmet ikke bare enkelt på den måten at det er lett å lære og lett å bruke. Programmet er enkelt på den måten at det er litt «simpelt». Det er blant annet ikke mulig å kombinere bilde og video noe jeg savnet når jeg arbeidet med min bildefortelling.

På grunnskolen er programmet likevel godt nok, men når elevene blir mer avanserte kan det være hensiktsmessig å finne et mer avansert program som gir elevene større muligheter.

Alt i alt er det er program jeg vil anbefale å prøve ut i skolen. Både som presentasjonsverktøy og som verktøy for å lage digitale fortellinger.

Skjermdump av arbeidet i photostory

Dipity.com - tidslinjer på nett

Tidslinje over andre verdenskrig i Asia laget i dipity. Hentet her

Dipity.com er et nettsted der man kan lage egne tidslinjer og se tidslinjer andre har laget. Med et godt brukergrensesnitt er dipity lett å lære, og derfor også lett å bruke. Utfordringen med dipity er ikke nettsiden i seg selv, men at nettsiden er på Engelsk og noe engelskkunnskaper derfor kreves for å sette seg inn i programmet alene.

Fordelen med å bruke dipity (eller andre digitale tidslinjer) fremfor å lage tidslinjer på papiret er at tidslinjen tilpasser seg mengden informasjon. På papiret må elevene allerede i startfasen vite hvor mye plass de behøver innenfor hver periode/årstall. Ved bruk av et digitalt verktøy er plassen uendelig slik at elevene kan redigere, og legge til informasjon i det uendelige uten at tidslinjen blir «full».

Tidslinjer i seg selv, både digitalt og papirbasert, er et fint verktøy til å strukturere informasjon. Denne strukturen gir deg muligheten til å overlappe informasjonen uten at det blir rotete eller uoversiktelig. Tidslinjer ser i tillegg visuelt bra ut noe som kan bidra til at man både tar en ekstra titt og husker det litt bedre. Ved bruk av ei digital tidslinje er det også gode muligheter til å legge til relevante bilder og videoer på tidslinjen.

Tidslinjer brukes hovedsaklig til å strukturere historiske hendelser i kronologisk rekkefølge. Tidslinjer kan også brukes til å strukturere hendelsene i en fortelling eller et eventyr, eller til å gi en oversikt over hvordan et foster utvikler seg til å bli et barn. All innhold som har en eller annen progresjon eller utvikling kan struktureres ved bruk av ei tidslinje.

Tidslinje over norsk språk- og litteraturhistorie. Hentet her

Blogg som verktøy for refleksjon, skriving og læring

Etter å ha blogget en stund har jeg fått utforsket litt om hvordan blogging fungerer og hvilket utbytte man kan ha av blogging i skolen.

I skolen vil jeg si at det viktigste med blogging er at elevene publiserer det som skrives. Du holder det ikke lenger for deg selv og læreren. Du deler det med andre. Blogging bidrar til autentisk skriving ved at elevene settes inn i en reell skrivesituasjon. En reell skrivesituasjon blir ofte mer meningsfull enn en tenkt situasjon og vil derfor også være mer stimulerende for elevene noe som igjen kan skape mer skriveglede.

Blogging bidrar også til refleksjon når det elevene skriver om er noe elevene har lært eller noe elevene har gjort. På denne måten blir blogginnleggene litt som små refleksjonsnotat som blir publisert. Hovedforskjellen mellom blogg og refleksjonsnotat er at når det blir publisert kan andre kommentere det eleven har skrevet. Gjennom kommentarer kan eleven bli oppfordret til å tenke på andre innfallsvinkler eleven ikke ville tenkt på ellers. Kommentarer kan også komme med faglige innspill som er knyttet til temaet eleven skriver om. På denne måten kan kommunikasjonen mellom bloggeren og leserne bidra til både refleksjon og læring hos den som blogger.

Det er også mye læring i å lese andres blogger for å se hva andre tenker og skriver om både like og ulike temaer. Man lærer både gjennom å få respons på det man deler, og ved at andre deler. Det er også mye digital læring ved å blogge, og ikke minst ta i bruk alle de verktøyene man kan bruke i en blogg. 

For at blogging skal fungere optimalt er det viktig at læreren er med på å ta styring. Hva som skal skrives om og hvordan man skal kommentere er viktige ting å ha på plass når bloggingen skal begynne. Det er lite læring i å skrive om hva man åt til middag, og det er lite læring i å bare få kommentarer som «fint innlegg» og «bra skrevet».

I år har norsk2-elevene alle hatt individuelle blogger. På grunnskolen kan det kanskje være mer hensiktsmessig å starte med en klasseblogg der elevene hver sin gang får i oppdrag å skrive om noe klassen har gjort eller lært om, også kan de andre elevene supplere gjennom kommentarer. En klasseblogg er mindre personlig og kan derfor også være litt mer trygg i å skrive for elevene inntil de er klare til å ha sin egen personlige blogg.

Laget her

Digitale ferdigheter

 Digitale ferdigheter er en av de fem grunnleggende ferdighetene som går igjen i alle fag i den norske skole. Når verden i dag digitaliseres mer og mer så er dette kunnskaper og ferdigheter som er viktig å ha på plass. Likevel opplever jeg at det er en ferdighet som ikke taes nok i bruk. 

Bildet er hentet her.

Enten kan vi for lite eller så kan vi mye men bruker det lite.

I praksis har jeg observert lærere som knapt behersker enkle programmer. Lærere som aksepterer dårlige eller mangel på kilder fra elevene sine. (Google er ikke en kilde.) Lærere som har dataundervisning i stedet for data i undervisningen. Lærere som innerst inne kan mye i teorien, men som ikke våger å prøve i praksis. Eller som ikke våger å prøve fordi de er redd for å gå utenfor komfortsonen. 

Mangel på personvern. Hentet her

Når læreren ikke strekker til for å lære elevene det de må kunne digitalt er ofte foreldrene heller ikke noe bedre. I dag er kildekritikk, opphavsrett og personvern nesten utrydningstruet i uformelle settinger. Nettet er nesten som en safari der alt og alle er fritt vilt.

Dette er satt litt på spissen og gjelder selvfølgelig ikke alle. Men det gjelder alt for mange. Spesielt voksne. 

En løsning på dette problemet er, slik det er bestemt, å ha fokus på digitale ferdigheter. Vi må lære barn fra de er små hvordan man orienterer og oppfører seg i den digitale verden på samme måte som vi oppdrar barna til å orientere og oppføre seg i den delen av verden som foregår offline.

IKT og digitale ferdigheter er en stor del av norsk2-kurset. Likevel har studentene som utdanner seg i dag en lang vei å gå før de har de ferdighetene som trengs for å lære bort de kunnskapene og ferdighetene som trengs i den digitale verden.

Eksempel det å oppgi kilder. Når vi som nå er over halvveis i lærerstudiet skriver oppgaver så oppgir vi alltid kilder på det vi skriver. Men med en gang vi beveger oss bort fra den ordinære tekstoppgaven og skriver plakater eller blogginnlegg så er det mange som glemmer bort det med kilder. Kunnskapene er der, men ferdighetene blir litt glemt når settingen blir litt uformell.

Det er viktig med digitale ferdigheter, men når det ikke prioriteres så ender vi opp med digitale kunnskaper som ligger i ei skuff bortgjemt i en krok. Digitale ferdigheter må jobbes aktivt med både i grunnskolen, universitetet, hjemmet og sosiale arenaer.

Digitale ferdigheter og kunnskaper er ikke noe vi bare skal bruke på skolen. I en digital verden er digitale ferdigheter som lesing og skriving. Det er noe vi trenger å bruke hver dag. 

Mangel på kildekritikk. Hentet her

Plakatmakeri

En av oppgavene vi har fått i norskfaget på universitetet er å lage en plakat i scribus. Scribus er et gratisprogram for plassering av tekst og grafikk på en side og er velegnet til å lage plakater, veggaviser og andre sammensatte tekster der designet og bilder står i sentrum sammen med teksten. Ulikt programmer som word og paint som hovedsaklig fokuserer på enten bilderedigering eller tekstredigering gir scribus deg god kontroll på begge deler. Programmet kan brukes alene eller sammen med bilderedigeringsprogrammet Gimp og tegneprogrammet Inkscape.

Scribus er på den ene siden et avansert program med mange muligheter. På den andre siden er det samtidig lett å lære og fungerer bra uten at man må ta i bruk de mer avanserte mulighetene programmet byr på. Dette er et stort pluss i klasserommet. Ved å ha et program som både kan være enkelt og avansert samtidig kan alle elevene lage et produkt på sitt nivå.

Programmet egner seg godt til å lage veggaviser eller plakater til å henge i klasserommet når elevene har hatt større prosjekt eller temaarbeid. Ved å lage veggavisene på datamaskinen i stedet for på papir blir det lettere å ha system på bilder og tekst. Det blir ikke behov for å skrive ut mange bilder som ofte kanskje ikke brukes. I tillegg blir det enklere å ta opp arbeidet igjen på et senere tidspunkt fordi man slipper å lete etter alle de småbitene. Alt ligger i ei mappe på datamaskinen. I tillegg blir QR-kode-generatorer lett tilgjengelige i arbeidet slik at elevene også kan få "papirlinker" til video på plakaten sin.

Her er ett eksempel der jeg har brukt scribus og QR-koder til å lage en plakat om sammensatte tekster:

Min Padlet

Padlet er som ei digital oppslagstavle. Padlet åpnes i nettleseren som ei vanlig nettside og er derfor lett tilgjengelig for alle du ønsker å dele din tavle med. Padlet krever heller ikke at du må være innlogget for å skrive noe som gjør det enkelt å bruke. Som eier av ei tavle er det likevel lurt å være innlogget slik at du kan sette begrensninger hvis ønsket. Padlet kan både være åpent for alle slik at alle med linken til siden kan skrive, men padlet kan også være privat slik at man må ha et passord for å kunne se tavla.

I tillegg til å kunne skrive på tavla slik ei vanlig tavle kan man også legge ut bilder og videoer på tavla. 

I en klasse kan dette være et nyttig verktøy for å dele kunnskap. Elevene og lærerne kan legge ut notater, bilder og videoer innen et emne uten å måtte logge inn eller orientere seg i et hav av linker slik som på fronter eller itslearning. 

Ofte er det også slik at man allerede har ei oppslagstavle i klasserommet. Ved at læreren skriver det samme i en padlet så kan elevene og foreldrene se på oppslagstavla når som helst og hvor som helst.  

Mine to padlet finner du her:

Lukket, passord: padlet 

Åpen for alle