Digitale ferdigheter

 Digitale ferdigheter er en av de fem grunnleggende ferdighetene som går igjen i alle fag i den norske skole. Når verden i dag digitaliseres mer og mer så er dette kunnskaper og ferdigheter som er viktig å ha på plass. Likevel opplever jeg at det er en ferdighet som ikke taes nok i bruk. 

Bildet er hentet her.

Enten kan vi for lite eller så kan vi mye men bruker det lite.

I praksis har jeg observert lærere som knapt behersker enkle programmer. Lærere som aksepterer dårlige eller mangel på kilder fra elevene sine. (Google er ikke en kilde.) Lærere som har dataundervisning i stedet for data i undervisningen. Lærere som innerst inne kan mye i teorien, men som ikke våger å prøve i praksis. Eller som ikke våger å prøve fordi de er redd for å gå utenfor komfortsonen. 

Mangel på personvern. Hentet her

Når læreren ikke strekker til for å lære elevene det de må kunne digitalt er ofte foreldrene heller ikke noe bedre. I dag er kildekritikk, opphavsrett og personvern nesten utrydningstruet i uformelle settinger. Nettet er nesten som en safari der alt og alle er fritt vilt.

Dette er satt litt på spissen og gjelder selvfølgelig ikke alle. Men det gjelder alt for mange. Spesielt voksne. 

En løsning på dette problemet er, slik det er bestemt, å ha fokus på digitale ferdigheter. Vi må lære barn fra de er små hvordan man orienterer og oppfører seg i den digitale verden på samme måte som vi oppdrar barna til å orientere og oppføre seg i den delen av verden som foregår offline.

IKT og digitale ferdigheter er en stor del av norsk2-kurset. Likevel har studentene som utdanner seg i dag en lang vei å gå før de har de ferdighetene som trengs for å lære bort de kunnskapene og ferdighetene som trengs i den digitale verden.

Eksempel det å oppgi kilder. Når vi som nå er over halvveis i lærerstudiet skriver oppgaver så oppgir vi alltid kilder på det vi skriver. Men med en gang vi beveger oss bort fra den ordinære tekstoppgaven og skriver plakater eller blogginnlegg så er det mange som glemmer bort det med kilder. Kunnskapene er der, men ferdighetene blir litt glemt når settingen blir litt uformell.

Det er viktig med digitale ferdigheter, men når det ikke prioriteres så ender vi opp med digitale kunnskaper som ligger i ei skuff bortgjemt i en krok. Digitale ferdigheter må jobbes aktivt med både i grunnskolen, universitetet, hjemmet og sosiale arenaer.

Digitale ferdigheter og kunnskaper er ikke noe vi bare skal bruke på skolen. I en digital verden er digitale ferdigheter som lesing og skriving. Det er noe vi trenger å bruke hver dag. 

Mangel på kildekritikk. Hentet her

Plakatmakeri

En av oppgavene vi har fått i norskfaget på universitetet er å lage en plakat i scribus. Scribus er et gratisprogram for plassering av tekst og grafikk på en side og er velegnet til å lage plakater, veggaviser og andre sammensatte tekster der designet og bilder står i sentrum sammen med teksten. Ulikt programmer som word og paint som hovedsaklig fokuserer på enten bilderedigering eller tekstredigering gir scribus deg god kontroll på begge deler. Programmet kan brukes alene eller sammen med bilderedigeringsprogrammet Gimp og tegneprogrammet Inkscape.

Scribus er på den ene siden et avansert program med mange muligheter. På den andre siden er det samtidig lett å lære og fungerer bra uten at man må ta i bruk de mer avanserte mulighetene programmet byr på. Dette er et stort pluss i klasserommet. Ved å ha et program som både kan være enkelt og avansert samtidig kan alle elevene lage et produkt på sitt nivå.

Programmet egner seg godt til å lage veggaviser eller plakater til å henge i klasserommet når elevene har hatt større prosjekt eller temaarbeid. Ved å lage veggavisene på datamaskinen i stedet for på papir blir det lettere å ha system på bilder og tekst. Det blir ikke behov for å skrive ut mange bilder som ofte kanskje ikke brukes. I tillegg blir det enklere å ta opp arbeidet igjen på et senere tidspunkt fordi man slipper å lete etter alle de småbitene. Alt ligger i ei mappe på datamaskinen. I tillegg blir QR-kode-generatorer lett tilgjengelige i arbeidet slik at elevene også kan få "papirlinker" til video på plakaten sin.

Her er ett eksempel der jeg har brukt scribus og QR-koder til å lage en plakat om sammensatte tekster:

Min Padlet

Padlet er som ei digital oppslagstavle. Padlet åpnes i nettleseren som ei vanlig nettside og er derfor lett tilgjengelig for alle du ønsker å dele din tavle med. Padlet krever heller ikke at du må være innlogget for å skrive noe som gjør det enkelt å bruke. Som eier av ei tavle er det likevel lurt å være innlogget slik at du kan sette begrensninger hvis ønsket. Padlet kan både være åpent for alle slik at alle med linken til siden kan skrive, men padlet kan også være privat slik at man må ha et passord for å kunne se tavla.

I tillegg til å kunne skrive på tavla slik ei vanlig tavle kan man også legge ut bilder og videoer på tavla. 

I en klasse kan dette være et nyttig verktøy for å dele kunnskap. Elevene og lærerne kan legge ut notater, bilder og videoer innen et emne uten å måtte logge inn eller orientere seg i et hav av linker slik som på fronter eller itslearning. 

Ofte er det også slik at man allerede har ei oppslagstavle i klasserommet. Ved at læreren skriver det samme i en padlet så kan elevene og foreldrene se på oppslagstavla når som helst og hvor som helst.  

Mine to padlet finner du her:

Lukket, passord: padlet 

Åpen for alle

Kan du google?

Omtrent alle jeg kjenner bruker søkemotoren Google jevnlig. Google er fantastisk å ha når vi har et spørsmål vi trenger svar på. Gjennom google kan vi enkelt navigere rundt på nettet, og finne omtrent hva som helst. Både lærere og elever vil være i situasjoner der de behøver å finne frem på internett. Å gå på biblioteket for å finne svar er jo kjekt, men veldig tidskrevende så det enkle og beste er å google. Det er vel derfor også de aller fleste gjør nettopp dette... googler...

Men... kan du egentlig bruke google?

De aller fleste åpner google.no, skriver et spørsmål og trykker enter. Det er greit nok det, men google er et verktøy med mange flere muligheter.

For det første. Google har mer enn bare en søkemotor.

https://images.google.com og http://scholar.google.no er to nyttige søkemotorer.

Google images gir deg muligheten til å søke ved bruke av bilder. Her vil google både kunne fortelle deg hvor det identiske bilder ligger på nett, og om bilder som ligner.

Google scholar er en søkemotor som har filtrert bort all svada. Her består majoriteten av treffene av bøker, artikler, avhandlinger, faglige fellesskap, universiteter, og sammendrag av akademiske litteratur. Google scholar er som sakprosa-delen av biblioteket. Bare mye større og lettere å navigere i.

Når det kommer til den vanlige google-søkemotoren finner vi mange søke-"triks" som gjør søkingen enklere. Når vi vet nøyaktig hva vi leter etter er det slike "triks" som kan avgjøre om vi finner det vi leter etter eller om vi ikke finner det. Her er noen av "triksene". Ordene i kursiv er det du fyller inn selv.

 

• Ønsker du å søke etter nettsider som ligner sider du allerede har besøkt søker du etter Related:nettside
• Ønsker du å ikke få opp treff som inneholder bestemte ord skriver du – foran det ordet du ønsker å ekskludere.
• Ønsker du å søke etter bestemte filtyper skriver du filetype:filtype
• Ønsker du å søke etter synonymer skriver du ~foran ordet.
• Ønsker du å ikke få opp treff fra bestemte sider skriver du -site:nettside
• Ønsker du å bare få treff fra en bestemt side skriver du site:nettside
• Ønsker du å bare søke etter ord i titler skriver du intitle:søkeord 

Ønsker du å sette deg inn i de mulighetene som finnes i google finner du mange flere "triks" her. 

Søkeresultater på ordet "lærer". Til venstre i vanlig google og til høyre i google scholar

Kan HTML brukes til å motivere?

Veldig kort og forenklet kan vi si at HTML er et «språk» som brukes for å «skrive» internettsider. Som regel blir denne skrivingen gjort av programmer slik at vi slipper å tenke på det. Når denne skrivingen skjer automatisk er fokuset på å skrive innholdet, men for de som kjenner at pusten bare går ut av lungene i et eneste stor sukk når skriving nevnes.. kan kanskje HTML brukes til å motivere?

Kan det motivere en elev å få skrive litt «rundt» teksten og ikke bare innholdet?

Jeg ser på HTML som et digitalt verktøy. Det er et skriveverktøy. Det stiller krav til den som skriver. Det stiller krav til et innhold. Det blir en sammensatt tekst. Sammensatt av to sjangre, et digitalt verktøy, to språk, to sett med tegnsettingsregler, og etter hvert som det blir mer avansert så blir det også mer sammensatt...

Det er krevende å sette seg inn i for å skape de samme tekstene som vi er vant til å se på nett, men for spesielt interesserte så gjør det kanskje ikke noe. Å få skrive «rundt»/en layout til teksten gjør kanskje prosessen med å skrive en tekst litt mer morsom og motiverende.. ?

Kanskje hvis jeg en dag deler mine kunnskaper om å skrive en nettside fra bunnen av til en elev som syns det å skrive er kjedelig så motiverer jeg eleven til å skrive men på en litt annen måte. Kanskje blir det å skrive noe kjedelig men det å programmere noe gøy? Selv om begge deler er å skrive.. ;)

Interaktive tavler

Temaet for min fagtekst 1 var interaktive tavler så jeg tenkte jeg skulle dele litt om hva interaktive tavler er og hvorfor interaktive tavler er bra å ha i klasserommet.

Interaktive tavler er et samlebegrep på tavler som er interaktive. Interaktivitet vil si at det er et samspill. Samspillet i interaktive tavler er mellom tavle/trykkfølsom skjer, en datamaskin og en projektor som prosjekterer bildet fra datamaskinen til tavla/skjermen. Den mest vanlige her i området er vel smartboard.

Bildet er hentet her og er beskåret

Interkative tavler kan brukes som ei vanlig tavle, men har mange mange flere muligheter enn det. Ei interaktiv tavle kombinerer vanlig tavle og overhead eller projektor og lerret. Alt på nettet kan vises i klasserommet på tavla. Ved et enkelt trykk på tavla kan du bytte mellom «tavla» og nettet på samme måte som du bytter mellom word og google på en datamaskin.

Noen vil kanskje si at du kan jo gjøre alt dette med en vanlig datamaskin, en projektor og et lerret. Men å sitte bak maskinen for å bruke datamusa eller tastaturet kan fort skape en distanse mellom deg som lærer og elevene. En distanse som ikke er der når du står fremme ved tavla.

Ei interaktiv tavle blir som ei bro mellom den ordinære tavla og en datamaskin. Litt som å ha et oversiza-nettbrett på veggen. Mulighetene er like stor som fantasien hos brukeren, altså like store som mulighetene ved en datamaskin, bare mer hensiktsmessig i et klasserom der mange skal se skjermen..

Interaktive tavler er en åpning til variert undervisning. Det må jo bli litt mer variert med så mange programmer og muligheter på ei og samme tavle midt i klasserommet..

I tillegg blir undervisningen mer samtidsaktuell ved bruk av mer moderne verktøy. Gammeldagse verktøy som ei ordinær tavle som er som et oversiza-papirark gir verken store muligheter, eller følelsen av at denne timen foregår i 2014. Men som med all annen teknologi så finnes det svakheter Interaktive tavler har spesielt to store svakheter der den ene er brukere som ikke tør/kan utforske mulighetene med tavla. Den andre er... som med mange moderne verktøy.. strømbrudd..

QR-koder

Da vi gikk turen i første samlingsuke la jeg merke til at det var QR-kode på informasjonstavla i starten av turen. Denne QR-koden linket til en tur-app for Bodø kommune.

QR-koder kan sees litt på som «papir-linker». Vi kjenner alle til linker på nett. Et enkelt ord eller bilde du trykker på for å komme til en side på nettet. Man behøver sjeldent å skrive inn en url-adresse manuelt eller kopiere og lime inn i nettleseren. Man behøver bare trykke på en link også kommer resten av seg selv mer eller mindre.

Men, med en gang denne linken er i et blad, en reklameplakat, ei avis eller på et papir så kan linken ikke lenger «klikkes» på. Det er her QR-koder kommer inn. Ved å legge inn linken som en QR-kode i stedet for en url-adresse kan man ved hjelp av en QR-skanner skanne QR-koden ved hjelp av telefonen slik at linken kopieres fra papiret over til nettleseren på mobilen. QR-koder kan også inneholde tekst, men dette er litt bortkastet siden QR-koden i seg selv tar stor plass og det derfor vil ta kortere tid å bare skrive teksten som vanlig tekst enn å skrive det som en QR-kode siden denne må skannes før den kan leses.

Jeg har også sett QR-koder på nett. Litt bortkastet imo. Surfer jeg på nettet på en datamaskin så vil jeg jo kunne åpne andre sider på samme maskin. Ved å ha QR-koder på nett tvinges jeg til å surfe på både maskin og telefon.. unødvendig tidskrevende.

QR-koder har mange negative sider. Som blant annet at få personer tar seg tid til å skanne de kodene de ser. Men i et klasserom der læreren styrer gjør det ingenting at dette ikke er noe som er «mainstream».

I dag er det aktuelt å lage flere produkter i norskfaget som ikke er rent tekst- og bildebasert. Film og tekster med lyd er ikke så sjeldent som det en gang var. De produktene som består av enkle bilder og tekst kan henges opp på veggen til glede resten av året, men de produktene som består av film eller lyd kan ikke henges opp... eller? Her kan QR-koder være meget nyttig i klasserommet. QR-kodene kan linke til filmer og andre produkter elevene har laget som ikke kan henges opp på veggen slik de er. På denne måten vil alt være lett tilgjengelig. Alt elevene, foreldrene, og andre lærere trenger for å se hva elevene har laget er en smarttelefon med QR-skanner noe alle smarttelefoner kan laste ned gratis.