Da vi gikk turen i første samlingsuke
la jeg merke til at det var QR-kode på informasjonstavla i
starten av turen. Denne QR-koden linket til en tur-app for Bodø kommune.
QR-koder kan sees litt på som
«papir-linker». Vi kjenner alle til linker på nett. Et enkelt ord
eller bilde du trykker på for å komme til en side på nettet. Man
behøver sjeldent å skrive inn en url-adresse manuelt eller kopiere
og lime inn i nettleseren. Man behøver bare trykke på en link også
kommer resten av seg selv mer eller mindre.
Men, med en gang denne linken er i et
blad, en reklameplakat, ei avis eller på et papir så kan linken
ikke lenger «klikkes» på. Det er her QR-koder kommer inn. Ved å
legge inn linken som en QR-kode i stedet for en url-adresse kan man
ved hjelp av en QR-skanner skanne QR-koden ved hjelp av telefonen
slik at linken kopieres fra papiret over til nettleseren på mobilen.
QR-koder kan også inneholde tekst, men dette er litt bortkastet
siden QR-koden i seg selv tar stor plass og det derfor vil ta kortere
tid å bare skrive teksten som vanlig tekst enn å skrive det som en
QR-kode siden denne må skannes før den kan leses.
Jeg har også sett QR-koder på nett.
Litt bortkastet imo. Surfer jeg på nettet på en datamaskin så vil
jeg jo kunne åpne andre sider på samme maskin. Ved å ha QR-koder
på nett tvinges jeg til å surfe på både maskin og telefon..
unødvendig tidskrevende.
QR-koder har mange negative sider. Som
blant annet at få personer tar seg tid til å skanne de kodene de
ser. Men i et klasserom der læreren styrer gjør det ingenting at
dette ikke er noe som er «mainstream».
I dag er det aktuelt å lage flere
produkter i norskfaget som ikke er rent tekst- og bildebasert. Film
og tekster med lyd er ikke så sjeldent som det en gang var. De
produktene som består av enkle bilder og tekst kan henges opp på
veggen til glede resten av året, men de produktene som består av
film eller lyd kan ikke henges opp... eller? Her kan QR-koder være
meget nyttig i klasserommet. QR-kodene kan linke til filmer og andre
produkter elevene har laget som ikke kan henges opp på veggen slik
de er. På denne måten vil alt være lett tilgjengelig. Alt elevene,
foreldrene, og andre lærere trenger for å se hva elevene har laget
er en smarttelefon med QR-skanner noe alle smarttelefoner kan laste
ned gratis.
QR-koder er litt interessante ja. Som lærer kan det være nyttig å holde seg oppdatert på nye digitale verktøy som kommer, enten det blir brukt av "alle" eller som QR-koder som enda er litt lite brukt. Jeg ser sjeldent at noen scanner disse kodene som både henger på bussholdeplassen og finnes i diverse blad. Men som variasjon i norskundervisningen gir denne flere muligheter. Det blir gøy å prøve:)
SvarSlettDet vil nok alltid være slik at noe som ikke er mainstream kan brukes i undervisningen. I undervisningen har vi fokus på å lære og å lære bort til andre. I hverdagen er fokuset litt annerledes så da er det naturlig at de verktøyene som er "inn" og "ut" i hverdagen ikke har samme "status" i klasserommet.
SlettSom lærere må vi se litt utenfor hva som er populært. Vi må prøve både kjente og mindre kjente verktøy for å se hva som fungerer best i et klasserom. :)
Nå har du lært meg mye om QR-koder. Det bør du være fornøyd med. Jeg liker at du med din kritiske positivtitet ser pedagogisk muligheter.
SvarSlettHar tro på at det finnes pedagogiske muligheter i alt. Det er bare å finne rette vinklinga og bruke verktøyene på rette måten. ;)
Slett